Bli med å gi fjellkjeden et navn
Den er lengre enn Alpene. Den er lengre enn Pyreneene. Vi snakker om den nærmest endeløse rekken av vakre fjell som utgjør Norges egen fjellkjede. Men den har ikke et eget navn enda. Foreløpig. Nå kan du være med og gjøre noe med det! Flere kallenavn som Kjølen og Langfjellene har florert. Kjølen er et gammelt kallenavn på grensefjellene mellom Norge og Sverige. Langfjellene er ofte brukt som et meterologisk begrep for å skille mellom Øst-Norge og Vest-Norge. Begge disse områdene er bare en del av den større fjellkjeden som nå skal få navn.
Foto: Steinar Myhr / NN / Samfoto / NTB
«Inntil Dovre faller»
«Enige og tro inntil Dovre faller», heter det i Eidsvollseden fra 1814. Det forteller noe om Dovres bevissthet i det norske folk, langt bakover i tid, men det forteller kanskje like mye om hvor sterk plass fjellene – og hele fjellkjeden – har hatt, og har, i nordmenns sinn. På forsiden og baksiden av kalenderen ser vi hvordan Snøhetta (2286 m o.h.) reiser seg over det mektige Dovre-platået. Snøhetta er det høyeste fjellet i Norge utenfor Jotunheimen, og toppen kan lett bestiges både sommer som vinter.
Eldgammel og navneløs
Norge har en lang og storslått fjellkjede. Den strekker seg gjennom hele landet, fra Agder og Rogaland i sør til Finnmark i nord, og kjente fjellområder som Hardangervidda, Jotunheimen, Rondane, Trollheimen, Saltfjellet, Okstindane og Lofoten er alle en del av den.
Fjellene våre er en del av den norske identiteten. Helt siden tidlig på 1800-tallet har de vært viktige for rekreasjon og friluftsliv. Men fjellene er også en kilde til den materielle velferden vi nyter godt av. Det er her vi finner de verdifulle mineralene og bergartene som har vært utnyttet i årtusener. Det er også fjellene som har gitt grunnlaget for den kraftkrevende industrien og utviklingen av det norske velferdssamfunnet på 1900-tallet. Ikke minst skal vi huske på at de sedimentære bergartene på kontinentalsokkelen, der oljerikdommen befinner seg, har sitt opphav i det norske fjell-landskapet.
Det underlige er at vi ikke vet hvor gammel fjellkjeden er, ikke hvordan den er dannet, og det er en aktiv debatt i fagmiljøene. Fjellkjeden har heller ikke et eget navn. Det første overlater vi til de profesjonelle geologene. Det siste kan du gjøre noe med. Før Dovre faller! På Norsk Geologisk Forenings vinterkonferanse i januar annonseres en nasjonal konkurranse for å navngi fjellkjeden, og vi trenger alles hjelp.
Det var geologen Henrik Svensen som i fjor gjorde oss oppmerksom på at den norske fjellkjeden mangler et navn. I boka Bergtatt foreslår han at vi tar affære, og i regi av Norsk Geologisk Forening, i et samarbeid med Den Norske Turistforening (DNT), setter vi nå i gang.
Hensikten med denne konkurransen er – fra et geofaglig ståsted – å skape oppmerksomhet rundt geologifagenes mange aspekter. Mens konkurransen pågår, må vi bruke denne unike muligheten til å fortelle om fjellene: hvordan de ble til, hva de består av, hva de kan brukes til, og hvorfor de – til slutt – forsvinner. Og mye mer. Både natur- og kulturinteresserte vil ha mye å bidra med.
En annen god grunn til at fjellkjeden bør ha et navn er at det kan brukes i markedsføringen av Norge. Hvem har ikke hørt om Alpene, Himalaya og Andesfjellene? De norske fjellene må inn på denne listen. Reiselivsbransjen bør gripe muligheten begjærlig.